Kongsten fort - klippen i Gamle Fredrikstad

Kongsten fort troner på en høyde bare noen få hundre meter fra Gamlebyens vollgraver, allikevel blir Kongsten fort ofte «glemt» i begeistringen over Gamlebyens forførende brosteinsgater omgitt av 1700-talls arkitektur. Til tross for at fortet ligger oppe på en høyde, så er den ofte skjult bak bygninger og svære eiketrær om man ankommer Gamlebyen på de vanlige innfartsårene. 

Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

 

Kongsten fort ligger ca 400 m øst for Gamlebyen, majestetisk på høyden Galeberget. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk, blant annet kjent for sine underjordiske ganger. Fortet ble oppført i årene 1682-1685. 

 

Bildet ovenfor: Kongsten fort ligger på en høyde bare noen få hundre meter i fra hovedinngangen til festningsbyen.

 

Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Arbeidene med et permanent fort i stein startet i begynnelsen av 1680-årene. Arkitekten bak Kongsten var den ikke ukjente Jean Caspar de Cicignon fra Luxemburg, som kom til Fredrikstad i 1670-årene. Han har et annet fort i Fredrikstad oppkalt etter seg - Cicignon, som det for øvrig er få rester igjen av, men navnet på bydelen lever. Cicignon var en aktiv festningsbygger blant annet i Bergen og Trondheim.

Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren

Kongsten fort og den dekkede vei trolig sett fra østre ravelin Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: F. H. Werenskiold. Kulturminnebilder - Riksantikvaren

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.

Kongsten fort, sett fra vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad ca. 1915-1920. Til venstre for festningen en leir med pyramidetelt.
Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold. Fotograf: Sigurd Østberg

Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.

Kongsten fort sto ferdig i 1685. Det var kongelig pomp og prakt over innvielsen av fortet, som derfor fikk navnet Christiansten, etter Christian 5. Hans monogram står over hovedporten fortsatt, men navnet ble raskt endret til Kongsten fort.

Kongsten-Fort-hhh.jpg

Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.

Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.

Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst.    Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold

Kongsten fort, øst for Gamlebyen i Fredrikstad, sett fra sørøst.  Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Kongsten fort, Fredrikstad, Østfold

 

Fortets bygninger og befestningsanlegg


Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.

De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.

Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.

Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.

Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.

Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.

Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.

Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.

 
 

Om du går fra Gamlebyen så kan du ankomme Kongsten fort via "den dekkede vei", forbindelseslinjen mellom hovedfestningen og fortet. Deretter stiger du opp trappen og går inn gjennom hovedporten.

#kongstenfort

 
 
 

Vel inne på platået ruver det store Proviantmagasinet til høyre. Det utgjør samtidig en del av sydmuren og består av tre etasjer hvor mat, soldater, ammunisjon og annet utstyr var lagret. Samtidig var det fire kanonstillinger her inne. Går du opp bakken møter du Kommandantboligen hvor fortets kommandant med familie bodde.

Til høyre ligger et lite og solid hus i granitt. Det er bygd over fortets livsviktige brønn. Vann behøvdes i store mengder, for soldatene, hester og ikke minst til kanonene som måtte rengjøres mellom hvert skudd for å bli kvitt kruttslammet.

Kongstens skjulte stolthet var kasemattene -de underjordiske rommene. Opprinnelig var det mange flere av dem enn de fire som fortsatt er tilgjengelige i dag. Dette var mannskapsrom, lagre og kanonstillinger. I dag er den største restaurert, og egner seg ypperlig for en spennende utflukt eller kanskje et måltid i helt spesielle omgivelser. Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.

Piknik, arrangementer, og selskap

Fortet egner seg perfekt for opplevelser med en historisk ramme. Fortet har to store lokaler som egner seg for konferanser, middager og events. Et flott piknikkområde i gangavstand fra Gamlebyen.

Kongsten rommer en spennende historie og ligger der som en pittoresk perle. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen og distriktet.

 

 

Kilde: Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Forsvarsbygg, Østfold Fylkeskommune

Scheen, Rolf: Kongsten fort 300 år 1685-1985, Fredrikstad 1985
Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.
Svandal, T: Blokkhuset på Kongsten i MindreAlv XIII, Fredrikstad 2009

Innholdet er tilgjengelig under CC-BY-SA